Låsning

Låsning eller "segmentell dysfunksjon" kan oppstå i alle kroppens ledd. Det er klart vanligst å se langs ryggraden, men kan oppkomme i både fot og håndledd.

I utgangspunktet er det mange teorier bak en låsning i ryggens facettledd, men de fleste av disse er forkastet i nyere tid. Ujevnheter på leddflater, såkalte ”leddmöss”, forandringer av leddveskevolumet, er eksempler på disse. Det som kan regnes som den første teorien var subluxationteorien, som går ut på at et ledd har gått helt eller delvis ut av ledd. Denne teorien har blitt forkastet i senere tid av blant annet røntgenteknologien og av Oakley Smith, grunnleggeren av naprapatien. Hans teori bygde på periartikulære bindevevsadhesjoner, og kan deles opp i to typer: som et svar på trauma eller immobilisering. Den bygde på at belastning av bindevevsadhesjonenene førte til en stimulering av reseptorer og nociceptorer, som igjen førte til smerte og muskelspasme. I tilegg til Smiths teori er det i nyere tid hovedsakelig tre forklaringsmodeller bak en låsning . En teori er teorien om at en muskelspasme (Maigne, Korr)kan brukes som forklaring til en låsning, at en feilaktig bevegelse gir en ufrivillig kontraksjon, og at låsningen dermed bare er et muskelforsvar mot en potensiell skade. Meniskoidinklemmning (Kos, Wolf) er en teori om at vev innenfor leddkapselen legger et konstant trykk på leddbrusken, som fører til en deformering av brusken og fører til smerte. Meniskoiden mister sin naturlige glidebevegelse som gir et drag i leddkapselen. Dette fører til smerte og muskelspasme . Den siste teorien er at avslitne diskfragment (Cyriax, Sandoz) grunnet degenerasjon av disken fører til at nucleus pulposus presses perifert, og at belastende bevegelse fører til fragmentering og inklemmning av diskmateriale. Dette fører videre til kontakt med smertefølsomt vev og muskelspasme

Eirik Bruset, bruset.eirik@gmail.com, tlf: 456 100 11,Gamle Drammensvei 98, 3420 Lierskogen